Reseberättelse, Oktober 2022

Reseberättelse – Filippinerna 2022 – Halima Safi 

En uforglemmelig opplevelse i Filippinene 7-23 oktober 2022

En jente fra Norge skal bli med svenske volontører til Filippinene i to hele uker. Det hele begynte med at jeg ønsket å utfordre meg selv og jeg ønsket også å dra med svenske da jeg flere ganger har vært i Sverige og likt meg godt i det landet. Det begynte med at jeg tok kontakt med Magnus Sturebrand på mail og lurte på om de ønsker å ta med volontør fra Norge. Det ønsket de og da søkte jeg videre og traff en herlig gjeng i Stockholm.

Vi samlet oss noen uker før avreise, for å bli kjent med gruppen og for å få informasjon om reisen. Jeg fikk god hjelp fra Magnus Sturebrand og han var tilgjengelig og hjelpsom når jeg behøvde hjelp. Jeg følte meg veldig lettet da alt var veldig godt organisert og jeg var oppdatert på alt som skulle skje hele tiden, takket være Magnus Sturebrand.

Det var ikke vanskelig å kommunisere da vi pratet både norsk, engelsk og svensk. Jeg valgte å ta fly fra Norge til Stockholm slik at jeg kunne utforske reisen med den svenske gruppen. Det var ganske lurt, da slapp jeg å reise den lange veien ned dit helt alene. Bagasjen var klar, og humøret kunne ikke ha vært bedre. Jeg var så spent og nysgjerrig på hva jeg skulle møte og om det ble slik jeg forestilte meg?

Vi besøkte fire ulike skoler fra alder 5-12 år, Santiago, Liberty, Tinubdan, og Taberna school. Vi fikk en herlig og smilende velkomst og det er umulig å beskrive eller glemme den opplevelsen. Barna sto langs veien med svensk/filippinsk flagg og de sang for oss, det gjorde meg tårefylt og det var akkurat da jeg skjønte at jeg var på riktig plass. Vi ble så godt tatt imot av alle der nede, og de hadde til og med pyntet så fint for oss. Barna var utrolig flinke til både dans og sang, vi alle ble så rørt.

Vi var den første gruppen som var der etter Corona og det betyr også at tannhelsen ikke var helt på plass. Vi ønsket å hjelpe alle og gjøre så mye vi kunne for å strekke til for alle. Det å se så unge ha infeksjoner og smerte i munnen var så vondt og hjerteskjærende. Dette gjorde at jeg satt og tenkte over hvor heldige vi er i Norden som har tilgang til alt vi behøver av hjelp fra helsevesenet. Den muligheten vi har i.

Norden har ikke disse menneskene her nede og det er ufattelig trist å tenke på at man må gå rundt med smerte og blir vant til å ha smerter. Det var mange følelser som surret rundt i kroppen og mange tanker som bygget seg opp i hjernen min. Blant annet at denne verden er utrolig urettferdig. Disse barna var vant til å pusse tennene på skolen, og dette mistet dem på grunn av pandemien. Lærere får en god instruksjon i hvordan de kan hjelpe barna med bedre munnhelse. Alle barna hadde kopper med navnet sitt på hvor de har tannbørste og tannkrem. Lærerne var flinke til å minne dem på å pusse gjennom skole hverdagen. Dette var veldig godt å se!

file:///Users/marwasafi/Pictures/Photos%20Library.photoslibrary/originals/E/E38AB729-EED6-422B-AC70-198C49C16914.jpeg

Vi startet med å ta undersøkelser på hver skole, og deretter behandle de som behøver nødvendig hjelp. Jeg la merke til at flere av disse pasientene hadde gått gjennom mye smerte uten å gjøre noe som helst med det fordi økonomien er svært dårlig. Vi utførte ulike behandlinger, konserverende, ekstraksjoner og depurasjon. Lærerne var greie med oss og informerte oss om hva som skulle skje gjennom dagen. De ordnet med mye god mat og drikke til oss til lunsj. De har mange ulike eksotiske frukter som lyche, kokos og deres utrolig gode mango. Mango juice som rant langs haken hver eneste gang jeg tok en bit. Alt smakte så ferskt og saftig. Varmen ga oss en større nytelse av all frukten vi spiste. Kjenner at jeg lengter tilbake mens jeg skriver.

Når vi var ferdige med å behandle alle elever fordelte vi oss i grupper. Vi dro til klasserommene og underviste. Vi pratet om kosthold, tannhelsen og utførte tannpuss på tannmodell. Barna fikk med seg en god del læring som for eksempel hvordan én skal pusse tennene sine på en ordentlig og tydelig måte. Hvordan man skal pusse for å få matrester vekk og hvordan man skyller på en riktig måte. Vi avsluttet ved å legge fluor på tennene. Alle barna fikk seg en helt ny tannbørste og tannkrem som de skal bruke fremover helt til neste gruppe kommer på besøk om cirka 6 måneder. Alle barna var så ivrige og lykkelige da vi delte ut tannbørster og tannkremer, så utrolig stas at de var så takknemlige!

file:///Users/marwasafi/Pictures/Photos%20Library.photoslibrary/originals/9/9ECED6BF-9B8A-4E3B-B642-5F5A1AA0A91B.jpeg

Mot slutten av dagen hjalp vi lærerne og foresatte som hadde behov for tannbehandling. Når det ble litt tid igjen, ble det raskt brukt opp på et fattig strøk. Der var første prioritering akutte pasienter. Tanken på at vi hjalp både elever og voksne i fattig strøk gjorde meg utrolig stolt av oss alle. Turen ble bedre og bedre hver gang vi så ett bredt smil etter endt smerte!

Helgen tilbragte vi på en utrolig vakker øy som het Kalanggaman. Her var det stekende sol og behagelig lyd av store bølger. Jeg har aldri teltet tidligere så dette hørtes litt skummelt ut for meg. Vi tok båten i cirka 40 min, og kom til en øy med krystallklart vann. Vi gikk rundt og tittet, tok bilder og video. På øya var det en del kiosker med tilgang til mat,drikke/wc. Jeg og kollegaene mine solte oss lenge og svømte en del. Turen ble mer som en ferie nå. Det var utrolig deilig å koble av etter flere harde dager med jobb. Det å ligge og slappe av med våt hud og sand klistra til kroppen. Å lytte til bølger mens du ligger og skal sove var helt fantastisk, nesten som en drøm!

Jeg dro ned til Filipinene med massevis av tanker, blant annet hvordan jeg skulle jobbe i varmen, lite utstyr, en stor befolkning og ingen tannlege stol, men dette gikk overraskende bra. Det var trist å forlate landet og det å komme hjem igjen kjentes tomt ut.

Alle vi møtte på der nede var så utrolig glade og takknemlige, det ser man ikke så mye av i hverdagen vår her hjemme. Av denne opplevelsen sitter jeg igjen med mye lærdom og takknemlighet.

file:///Users/marwasafi/Pictures/Photos%20Library.photoslibrary/originals/A/A64A455C-E14E-43C7-A643-0BDB298923A4.jpeg

Hvordan kan disse menneskene være så glade når dem har så lite tilgjengelig? Dette er ett spørsmål jeg har gått og lurt på gjennom hele reisen. Deres øyne var fylt med så mye glede, de hadde hverandre og det var alt de trengte. Som overskriften sier, en uforglemmelig opplevelse. Jeg kan sitte og skrive, men en sånn opplevelse er vanskelig og sette ord på. Dette er en opplevelse jeg anbefaler alle, selvfølgelig kan det virke skummelt da alt er nytt, men med den hjelpen jeg fikk fra Magnus så har jeg følt meg trygg hele veien. Noen ganger tenker jeg hvorfor var jeg små stressa før turen, men det er helt lov å kjenne på følelser før man skal gjøre noe nytt og spennende.

Jeg anbefaler denne turen for den som ønsker å utfordre seg selv og vokse som person. Det ble en reise med mye læring, kunnskap, kjærlighet, latter og tårer. Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne lære så mye av små barn, der tok jeg feil. Vi alle lever på samma planet, men alle lever helt forskjellig. Alle sammen ble fornøyde, selv om det ble en lang reise, ble den likevel magisk og hjertevarmende. Gruppen jeg var med, er nå blitt mine venner. Venner får du for livet og sånn ble det i mitt tilfelle da jeg allerede har reist ned til Stockholm for å møte to av volontørene fra turen. Vi planlegger allerede vår neste møte igjen.

Dette ble klart og tydelig en vellykket tur som jeg anbefaler til alle på det høyeste. Denne turen er en stor nytelse. En vakker reise med mange spennende utfordringer og positiv energi over alt. En sånn reise er hva jeg kaller et godt minne for livet. Jeg var litt skeptisk til reisen først fordi jeg trodde vi skulle være uten tilgang til internett, men det hadde vi jo. Jeg brukte nesten ikke telefonen uansett, da jeg storkoste meg med gjengen fra Sverige. Jeg kommer til å reise ned som volontør igjen, det er det ingen tvil om!

file:///Users/marwasafi/Pictures/Photos%20Library.photoslibrary/originals/F/F4406419-0F16-4315-A705-43FA8BA2B2B1.jpeg

/ Vennlig hilsen
Tannlege
Halima Safi

Andra reseberättelser

Tanzania
Reseberättelse, Oktober 2024

Reseberättelse, Oktober 2024

En tandsköterskas reseberättelse Tanzania 11-27 oktober 2024, Pernilla Så har äntligen dagen kommit den 11 oktober 2024 jag ska åka till Mufindi, Tanzania, som volontär för Tandläkare utan gränser. Jag är väldigt nervös inför vad som väntar mig. För det första...

Zimbabwe
Reseberättelse, Juni 2024

Reseberättelse, Juni 2024

Reseberättelse - Zimbabwe 2024 - Mina Karpet Den 14/6 var det dags för vår resa. Gruppen bestod av 4 tandläkare och en tandhygienist. Jag och två tjejer flög från Arlanda och två tandläkare från Köpenhamn. Det var första gången för hela gruppen att delta i...

Filippinerna
Reseberättelse, Mars 2024

Reseberättelse, Mars 2024

Reseberättelse - Filippinerna 2024 - Margaretha Nilsson Så var det äntligen dags för avresa, på vårt äventyr med Tandläkare utan gränser, till Filippinerna. Efter alla förberedelser träffas vi på Arlanda den 8/3, 7 av 8 volontärer, för avresa. Vi är ett gäng på 5...

Burkina Faso
Reseberättelse

Reseberättelse

Tanken på att volontärresa med TLUG väcktes hos mig redan under universitetstiden då jag följde TLUGs arbete aktivt genom sociala medier. Att kombinera mitt yrke som jag älskar med volontärarbete som jag sedan barnsben brinner för verkade som drömsysselsättningen...

Har du en fråga?

3 + 10 =